Det som gjorde læreryrket mest attraktivt, var måten arbeidsdagen og skoleåret var organisert på…
Politikerne bruker feil medisin i skolen, og de vet at medisinen ikke virker. Det er bekymringsfullt!
Klart at læreryrket er spennende og utfordrende! Det krever sin mann – eller kvinne! For selv om læreryrket oppleves variert, interessant og givende, er det også krevende. Meget krevende!
En kommer ikke sovende til det som lærer. En kan ikke surfe inn på arenaen og holde det gående år ut og år inn, uten at en er kreativ, opplagt, entusiastisk, analytisk, forutseende… En må dessuten ha overskudd til å kunne takle klasserommets mange uforutsigbare utfordringer. De popper opp ustanselig, som lyn fra klar himmel. En lærer kan være forberedt til tennene og ha alle planer klare, for så å erfare at kartet ikke passer med terrenget. Dagen blir ikke som forventet. En uoverensstemmelse mellom to elever, en ubehagelig foreldresamtale like før det ringte inn, en elev som stakk av fra skolen, en som opplevde noe traumatisk dagen i forveien, en som uten forvarsel kastet femten sakser ut over sine medelever…
En lærer vet aldri hva arbeidsdagen bringer og må ha overskudd og fantasi til å kunne takle enhver situasjon. Og det er alltid læreren som må finne en løsning, læreren som skal besinne seg og være forståelsesfull, selv om en noen ganger har problemer med å skjønne hva som egentlig er så vanskelig.
En lærer er på ingen måte som en funksjonær ved et samlebånd, fordi barn og unge ikke er «gjenstander» eller «ting», de er levende vesener – på godt og vondt. Det er dette som gjør lærerjobben spennende – og krevende.
Fleksibiliteten gjorde lærerjobben fristende
Da jeg ville bli lærer, var det å undervise og det bruke mitt pedagogiske talent, noe som fristet. Men det som gjorde læreryrket mest attraktivt, var måten arbeidsdagen og skoleåret var organisert på. Det var nettopp fleksibilteten som gjorde at jeg valgte læreryrket, det at jeg hadde ferie sammen med barna mine, at jeg kunne komme tidlig hjem og forberede meg til neste skoledag i ro og mak når jeg var klar for det. Som regel etter at ungene var i seng. Det var da jeg var mest opplagt, det var da jeg fant på de artige tingene, det var da jeg var høykreativ. I sene kveldstimer – et skikkelig B-menneske med andre ord.
Senere i livet, da barna hadde forlatt redet, endret jeg dagsrytmen. Nå ble jeg plutselig A-menneske og sto opp kl. 05.00 hver morgen. Først og fremst fordi dette var en praktisk anordning da Åse er sykepleier og starter arbeidsdagen grytidlig. Vi kjørte sammen til jobb, noe som resulterte i at jeg var på skolen kl. 06.30, to timer før skoledagen startet. I mesteparten av denne tiden var jeg alene på skolen. Ingen som forstyrret, ingen kø ved kopimaskinen, rolig og fredelig. Det var nå jeg var kreativ – tidlig på morgenkvisten.
Fleksibiliteten forvitret
Men så var det dette med fleksibilteten! Det som hadde vært yrkets største pré, ble sakte men sikkert tatt fra oss. Langdager ble innført, dager som opplevdes uendelig lange, fordi vi måtte være til stede på skolen flere timer etter at undervisningen var avsluttet. Tid som skulle brukes til kursing og samarbeid, rapportskriving etc. Lange, trøtte timer som sneglet seg avgårde, ikke minst for meg som hadde vært på skolen nesten to timer før mine kolleger. Fleksibiliteten ble etter hvert så liten at jeg ikke fikk lov til å forlate arbeidsplassen tidligere, selv om jeg hadde flekset arbeidsdagen ved å begynne kl. 06.30 og ikke 08.15 som de andre. Det var ingen som hadde bedt meg om å komme så tidlig, det var ikke noe krav fra arbeidsgiver at jeg skulle starte halv sju. Men det var et krav at jeg skulle være til stede og tilgjengelig til kl. 15.30. Fleksibiliteten hadde forlatt skolen for godt. Romsligheten og rausheten som var en av grunnene til at læreryrket ble mitt foretrukne førstevalg på syttitallet, var forduftet.
Det var ikke lønnen som gjorde at jeg valgte læreryrket. Definitivt ikke lønnen, for den var ikke noe å skryte av. Den snakket vi aldri høyt om, for vi kom til kort ustanselig.
Lønnssjokket
Første gang jeg innså det urimelige i lønnsnivået for lærerne var da en lektorutdannet kollega kom tilbake etter en Oslotur. På flyplassen hadde han truffet en ungdom som tre år tidligere hadde blitt undervist av den samme lektoren på ungdomsskolen. Nå var gutten blitt bagasjestuer på Flesland flyplass, og han fikk netto utbetalt nesten det samme som lektoren, han som hadde fem-seks års høyere utdanning pluss flere års ansiennitet. Fra det øyeblikk forstod jeg at læreryrket ikke var noen lukrativ affære rent lønnsmessig. Senere skulle jeg forstå at yrkets største fordel, fleksibiliteten, kom til å forvitre.
Den fleksibiliteten som vi en gang hadde, er nå historie, det har bl.a. KS sørget for. Men KS vet ikke helt hva de gjør, for hvordan kan læreryrket noensinne oppleves attraktivt når verken arbeidstid eller lønnsnivå er det? Når en samtidig tar inn over seg at Norge om 10 til 15 år kommer til å mangle titusenvis av lærere, så fatter og begriper jeg ikke hva KS og regjeringen tenker på! Varsellampene blinker så det holder, men politikerne foretar seg intet. De kurerer pasienten med feil medisin, og de vet at medisinen ikke har den ønskete effekt. Likevel turer de frem som om dette kommer til å gå over av seg selv.
Mange inkompetente beslutningstakere
Nå har jeg har sagt opp jobben som lærer, og jeg går fra yrket flere år før tiden. For nå har jeg fått nok! Det er dessverre for mange inkompetente beslutningstakere som ikke evner å ta inn over seg læreryrkets egenart, det helt spesielle og krevende med denne jobben, det som gjør at fleksibilitet blir så avgjørende for om en klarer å være lærer over tid. Jeg er sikker på at flukten fra læreryrket – eller frafallet – vil øke i årene som kommer, for det fins mange andre jobber der fleksibiliteten er mye større. Men ikke i skolen, der går en motsatt vei – med ryggen mot fremtiden.
KS får fare frem som de vil, men de kan umulig vite hva de gjør. Og det er ille. Virkelig ille!
Hva skal du begynne med nå som du sier opp som lærer da?
Du har vel sagt opp?
Denne fleksibiliteten du snakker mangler vel også store deler av resten av arbeidslivet i Norge selv om de fleste andre også hadde både kunne vært mer opplagt og mer kreativ på andre tider av døgnet enn 7-15 eller 8-16.
Hvorfor har lærerne en særstilling her?
Du tror vel ikke seriøst at en bagasjestuer på en flyplass tjener i nærheten av det du tjener?
Selv om de jobber både veldig tidlig morgen og svært sene kvelder.
Hei, Platon!
Takk for din respons 🙂
Som jeg har skrevet; jeg har sagt opp min faste stilling som lærer.
Hva jeg skal begynne med…? Ett er sikkert; livet har MER Å BY PÅ enn skolen! Dessuten er jeg en type som aldri har hatt problemer med å finne på ting. så min nye status blir ikke problematisk!
Beskrivelsen av flyplassens bagasjestuer er reell nok. Episoden inntraff for flere tiår siden da jeg var forholdsvis fersk i lærerjobben. Og tro meg; FLERE av mine venner tjente bedre enn meg, enda de ikke hadde tatt noen form for høyere utdanning. Bestekompisen f.eks. tjente nesten dobbelt så mye som meg, enda han hadde ingen høyere utdanning. Senere ble forskjellen i lønnen enda større. Men han jobbet/jobber i det private.
Lærerne er nesten i en særstilling mtp. binding av arbeidstiden. Dette har med jobbens innhold å gjøre. Omgangen med svært mange barn og unge tapper en lærer for mye krefter. Poenget er at en lærer er ganske «tom» etter 6 timer i klasserommet. At han etter dette skal tvinges til å være kreativ (opplagt), vitner om liten innsikt i hvordan det er å ha skoene på i denne jobben. Jeg har selv arbeidet to år i næringslivet (etter at jeg ble lærer). Jeg var trøtt da arbeidsdagen på kontoret var over (og jeg hadde et stort kontor helt for meg selv), men jeg var forferdelig sliten – nærmest utmattet – da jeg var ferdig med klasseromsundervisningen. Det var faktisk en betydelig forskjell på de to tretthets-tilstandene. Og når det gjelder «kontoret» for lærerne, så er det elleve(!) kolleger i samme rom, med små pulter og en telefon på deling…
Mvh
John
Takk for svar.
Jeg kjenner flere lærere og har flere i nær familie så jeg kjenner ganske godt til yrket og dets innhold.
Det at lærere er i særstilling med binding av arbeidstid er bare tull.
Lærere har hatt en særstilling når det kommer til å benytte deler av arbeidstiden sin utenom klasserommet.
De aller fleste arbeidstakere har ikke mulighet til å gjøre en såpass stor del av sin arbeidsdag hjemme.
Butikkarbeidere, industriarbeidere, tjenesteytende yrker, bankansatte, folk i helsevesenet, snekkere, malere, rørleggere, produksjonsarbeidere, osv(lista er veldig lang), har ingen mulighet til å disponere arbeidstiden sin spesielt fritt slik lærere har med en god prosentandel av sin tid.
Andre må arbeide 8 timer hver dag med lav fleksibilitet, har 5 uker ferie totalt i året der den femte ferieuka betales selv gjennom at det trekkes 4/26 del av en månedslønn hvis man tar ut den ekstra uka.
Lærere er knyttet til arbeidsplassen sin en betraktelig mindre del av dagen enn dette og i tillegg blir den ekstra tiden man bruker hjemme belønnet med masse avspasering.
Man har 8 uker sommerferie, høstferie, vinterferie, påskeferie og opptil 2 uker juleferie.
Potensielt fri 13 uker i året.
Da snakker vi særstilling da….
Stort sett alle yrkesgrupper jeg nevnte over tjener ikke mer enn lærere og de fleste mindre uten bruk av betalt overtid.
Lærere ligger vel stort sett på snittlønnen i Norge og oppover.
Dette snittet lyver veldig da det blir kraftig dratt opp av enkelte bransjer som for eksempel offshore.
Å si at lærere er mer sliten etter sine 6 -45 minutter med undervisning enn andre yrkesgrupper er noe av det mest arrogante og respektløse mot andre arbeidstakere jeg har hørt.
En del lærere burde kanskje realitetsorientere seg litt i forhold til hva andre yrkesgrupper driver med og hva de tjener.
Hei!
Takk for svar! Fint med respons 🙂
Vi kan vel være enige om at vi er uenige. 🙂 Den vet best hvor skoen trykker som har den på. Jeg har selv erfaring fra såvel det private næringsliv som skolen. Jeg står fast ved at timene med elevene i klasserommet setter andre krav til deg enn f.eks. en kontorjobb. Visst blir man sliten av begge jobber, men det oppleves likevel ganske ulikt. Jeg erfarte i hvert fall det da jeg i to år jobbet privat, jeg var mye mer sliten og tom etter 6 timer i klasserommet enn 8 timer på kontoret. Forskjellen var faktisk mye større enn jeg hadde trodd. At jeg sier og skriver dette, er slik jeg OPPLEVDE det, og det er ikke for å være arrogant eller respektløs at jeg forteller det.
Mitt poeng er at når samværet med elevene er slutt for dagen, så er det ikke noe optimalt tidspunkt å forsøke å være kreativ på kommando. Jeg har lang fartstid i skolen, og mine mest kreative øyeblikk har alltid vært på kveldstid eller tidlig om morgenen. ALDRI like etter at jeg går fra klasserommet. Du får tro meg på det, det er slik det har vært for mitt vedkommende, og slik er det for svært mange andre lærere også. Det er derfor vi alltid har hatt mulighet til å flekse mtp. når for- og etterarbeid skal gjøres. Blir denne fleksibiliteten borte, vil også mange finne andre jobber mer interessante, og flukten fra læreryrket vil bli enda større. Allerede om et par år vil lærermangelen være tydelig, dette i følge Kunnskapsdepartementets egen rapport (mars 2014). Behovet for nye lærere vil være enormt om 15 år. Det er dessverre ingen ting som tyder på at dette kommer til å bedre seg med det første. Snarere tvertimot. Og DET blir problematisk – ikke bare for skolen, for lærerne, for politikerne, men for hele samfunnet.
Platon:
Ikke for å være arrogant, men sammenligningen din er ikke riktig. Grunnen er at du sammenligner oss med yrkesgrupper med liten eller ingen utdannelse. (ikke stygt ment) Mange, mange i skolen har 5,6,7, ++ års utdannelse på høyskolenivå. Vi sammenligner oss med de beste i oljebransjen, leger, advokater, arkitekter og økonomer. I disse yrkene er det stor fleksibillitet. Vi lærere har ikke fleksibillitet bare pga eget ønske, det er en nødvendighet for veldig mange for å kunne gjøre en best mulig jobb.
Nesten alle lærere jeg kjenner sier de blir slitne av å holde 4-6 talkshows etter hverandre. (kan godt kalles det) Hvis du ikke har prøvd det over tid, har du veldig få gyldige argumenter i «sliten» debatten.
Og kom ikke med 8 uker ferie og mere til, i Nordsjøen har de 2-4 turnus, få som reagerer på det! Vi har også turnus, den kan kalles 39uker på og 6uker av. (uten overtidstillgegg)
SVar til PLATON: Det er tydelig du ikke vet så mye om læreryrket som du tror du gjør. Jeg har jobbet med det meste før jeg ble lærer, og det er ikke mulig å sammenligne med tanke på at du sier»: Å si at lærere er mer sliten etter sine 6 -45 minutter med undervisning enn andre yrkesgrupper er noe av det mest arrogante og respektløse mot andre arbeidstakere jeg har hørt». Etter jeg har gitt av meg selv i fem klokketimer uten pause, da man også har inspeksjon, undervist, taklet barn med både syndromer,problematferd, pubertet, vanskelig hjemmeforhold, agressitivitet osv i tillegg til at man har ansvar for at de skal lære noe og må tilpasse undervisningen etter hva slags behov og utfordringer elevene har, så synes jeg faktisk at du er respektløs og arrogant ved å påstå det du skriver. Vi har rundt 30 enkeltindivider i en klasse, det er mennesker vi snakker om. Så jeg er helt tom og utkjørt på en helt annen måte enn når jeg jobbet med andre ting, og ja man blir sliten i andre jobber også. Men som lærer må man være tusenkunstner, og det er ikke mulig mellom 08 – 16. Og jeg jobber mer enn 50 timer i uken, noe jeg ikke får betaling for, så da er det vel rett og rimelig at vi som alle andre kan avspasere. Kan jeg velge når jeg vil avspasere? Nei, det må gjøres når eleven ikke er på skolen. Har jeg ferie når elevene ikke er på skolen? Nei, da retter jeg bunker med heldagsprøver, skriver rapporter, planlegger, lager oppgaver, klipper og limer og forbereder kommende timer.
Veldig godt skrevet, John.
Å undervise en vanlig klasse med feks 25 elever (som er det minste jeg har hatt i løpet av mine 18 år som lærer i ungdomsskolen) er svært krevende.
Å skulle holde på alles oppmerksomhet og lære fra seg noe, er vel så krevende som å stå på en scene foran et publikum som har betalt for å komme.
Våre «forestillinger» varer i flere timer: I time etter time skal vi by på oss selv, vi skal være godt forberedte, snille, rettferdige, kunnskapsrike, blide, respektfulle, påpasselige, engasjerte foran et publikum som absolutt ikke har betalt for å se forestillinga vår, og som i de fleste tilfeller heller vil være et helt annet sted.
I klassene sitter der elever som fungere fint, men også elever med store problemer av alle tenkelige varianter. I den norske skolen går alle elever, også de som alt er eller senere kommer innom andre «tyngre» offentlige instanser…
Neste dag er det nye forestillinger som skal være klare; alltid noe nytt, morsomt, interessant.
Jeg trenger en pause før jeg klarer å planlegge neste «forestilling». Ting må synke inn. Om kveldene og i helgene fungerer det så best for meg å forberede og rette elevarbeid.
Jeg har snakket med mange lærere, og ingen av dem ville valgt dette yrket med slike arbeidsvilkår som vi kanskje får nå. Dette vil få dramatiske konsekvenser for rektrutteringen. Det er så synd, for det dreier seg på mange måter om Norges fremtid. Hvem vil vi skal velge å bli lærere fremover? Jeg vet godt hvem jeg ønsker skal velge dette yrket. Jeg har mange av dem i klassen min, men ingen av dem ser på yrket som attrativt med den lave statusen, lave lønna og nå rigid og lite fleksibel arbeidstid.
Jeg er ingeniør (bygg) med en master på toppen, dvs 7 års utdannelse i mitt tilfelle….. Og ønsker å si….
Klart at det å være ingeniør er spennende og utfordrende! Det krever sin mann – eller kvinne(i mitt tilfelle)! For selv om det å være ingeniør oppleves variert, interessant og givende, er det også krevende. Meget krevende!
En kommer ikke sovende til det som ingeniør. En kan ikke surfe inn på arenaen og holde det gående år ut og år inn, uten at en er kreativ, opplagt, entusiastisk, analytisk, forutseende… En må dessuten ha overskudd til å kunne takle møterommets mange uforutsigbare utfordringer. De popper opp ustanselig, som lyn fra klar himmel. En igneniør kan være forberedt til tennene og ha alle planer klare, for så å erfare at kartet ikke passer med terrenget (her også helt konkret). Dagen blir ikke som forventet. En uoverensstemmelse mellom to brukergrupper, en ubehagelig konstnadsamtale like før møte starter, en konsulent som stakk av fra prosjektet, en som opplevde noe traumatisk dagen i forveien, byggherre som uten forvarsel kastet inn et nytt element/krav i saken
En ingeniør vet aldri hva arbeidsdagen bringer og må ha overskudd og fantasi til å kunne takle enhver situasjon. Og det er alltid ingeniøren som må finne en løsning, ingeniøren som skal besinne seg og være forståelsesfull, selv om en noen ganger har problemer med å skjønne hva som egentlig er så vanskelig.
En ingeniør er på ingen måte som en funksjonær ved et samlebånd, fordi spesialister, byggherrer og brukere ikke er “gjenstander” eller “ting”, de er levende vesener – på godt og vondt. Det er dette som gjør ingeniør jobben spennende – og krevende.
Da jeg ville bli ingeniør, var det å jobbe med tall og bruke mitt matematiske talent, noe som fristet. Men det som gjorde ingeniøryrket mest attraktivt, var måten man kunne interaktere med andre mennesker for å finne gode og fleksible løsninger. Det var nettopp muligheten til å jobbe mye i perioder og mindre i andre som gjorde at jeg valgte å bli ingeniør. Jeg kunne ruke kveldene til å forberede meg til neste arbeidsdag i ro og mak når jeg var klar for det. Som regel etter at ungene var i seng. Det var da jeg var mest opplagt, det var da jeg fant de gode løsningene for kunden, det var da jeg var høykreativ. I sene kveldstimer – et skikkelig B-menneske med andre ord.
Senere i livet, da barna hadde forlatt redet, men mest fordi jeg steg i gradene, endret jeg dagsrytmen. Nå ble jeg plutselig A-menneske og sto opp kl. 05.00 hver morgen.ikke fordi dette var en praktisk anordning, selv om min mann er sykepleier og starter arbeidsdagen grytidlig. Vi kjørte ikke sammen til jobb, da min arbeidsplass kan være mange steder som regel ute hos kunder, noe som resulterte i at jeg kunne måtte kjøre 2-3 timer før en normal arbeidsdag startet. I mesteparten av denne tiden måtte jeg kjøre på nye veier, hadde pugge kart på forhånd (før gps), jeg alene i bilen. Ingen som forstyrret, eller kunne lese kartet. Ofte dumpet jeg rett inn i kø, med fare for å bli forsinket. Jeg kunne ikke være kreativ nå, det måtte skje på kvelden fortsatt…
….Og jeg kunne ha fortsatt…..
Jeg tjener litt mer (ca 10 000 pr år) enn rektor ved den videregående skolen her jeg bor (sjekket ut, er en venn) Jo eldre jeg blir jo mer har jeg fått å gjøre og presset øker, jeg har ikke redusert arbeidstid, fått endrede arbeidsoppgaver fordi jeg nærmer meg 60…..bare mer å lære seg på kurs og konferanser, da lover og regler, teknikker og beregnings verktøy stadig endres
Jeg må innrømme jeg kan ta ut avspasering for det jeg jobber overtid så jeg kan få noe lengre ferie enn de 5 ukene jeg har krav på…..men det blir aldri 10-12 uker, men tror jeg jobber opp mot 40-45 t i snitt pr uke inkl reiser til kunder og kveldsforbredelser og kveldsmøter. Jeg kan være svært sliten til tider. Det å sitte med store beregninger å se på tall flere timer i strekk kan noen ganger bli i overkant for hjernen, det å forklare intrikate sammenstillinger til andre, som regel da brukere som har ingen mulighet til å se sammenhengen mellom tallene jeg presenterer og hvorfor vi må planlegge som vi gjør (ikke fordi de er dumme altså, men fordi de har annen utdanning og evner enn meg f.eks lærer, lege, renholder, it……skjønner?)
Men…JEG ELSKER JOBBEN MIN OG MIN ARBEIDSGIVER, JEG ER STOLT AV DET VI FÅR TIL SAMMEN…. Så selv om kravene kan være litt i overkant noen ganger gir det meg bare ny energi til å mestre den jobben jeg nå har hatt i noen tiår og ville ikke bytte om jeg måtte omtrent….
Jeg har fått rimelig lukrative tilbud om å være lærer på div høgskoler (og lavere) da spesielt i matte og fysikk (som er mangelvare slik jeg har forstått det). Jeg ville fått mye mer fri, samme lønn som nå og en mer forutsigbar arbeidsdag (timer satt opp ved skolestart) Og til opplysning, jeg har noen vekttall i ped 🙂