Pårørendes rettigheter

Dine rettigheter som pårørende

Det kan være grunn til å friske opp igjen hvilke rettigheter en har som pårørende iht. Lov om pasientrettigheter som trådte i kraft 1. januar 2001. I denne loven stadfestes blant annet pårørendes rett til informasjon ved bl.a. sykdom og/eller institusjonsinnleggelse.

Først av alt er det pasienten selv som skal definere (så langt han eller hun er i stand til det) hvem som er “nærmeste pårørende”. I følge ovennevnte lov, samt Lov om spesialisthelsetjenester, skal pårørende “sikres nødvendig informasjon”. Pårørende skal også sammen med pasienten ha innflytelse på utformingen av hjelpetilbudet. Det fremholdes videre at pårørende skal “betraktes som en ressurs”. Disse har også rett til å være til stede når det ytes helse- og omsorgstjenester til pasient eller bruker. Loven er også opptatt av at en skal vie pårørendes egne behov oppmerksomhet.

Pårørendes rettigheter ved unntak fra taushetsplikten

Hovedregelen er at det kreves samtykke fra pasienten selv for at helsepersonell skal kunne formidle opplysninger om vedkommendes helsetilstand. Men ikke alltid er det mulig å få et slikt samtykke fra pasienten. Da fins det flere unntak fra taushetsplikten som gir helsepersonell lov til å videreformidle opplysninger til nærmeste pårørende. 

Rart å tenke på at det frem til midten av 1960-tallet var familien som hadde hovedansvaret for barn, voksne og eldre som trengte hjelp, og at en først i 1964 påla det offentlige å yte omsorg for voksne hjelpetrengende (jfr. Lov om sosial omsorg).

Ordningen med omsorgslønn for personer med særlig tyngende omsorgsarbeid, ble innført i 1986.

Les også: “Hvordan forholde seg til etterlatte?”